Slik får du mer kontroll over privatøkonomien

Etter flere år som lutfattig student, gir det en god følelse å svi av litt ekstra på god mat, klær, kino, reise og annen luksus du ikke fikk gjøre med studielånet. Det er heller ikke galt å belønne seg selv etter alle timene man legger inn i arbeidet sitt i måneden. Men det er også viktig å huske at ingen har uendelig med penger, og utgiftene, samt det man trenger til sparing, pensjon, lån og forsikringer, kommer på løpende bånd. Det gjelder derfor å planlegge forbruket sitt deretter.

– De fleste av oss lærte å budsjettere og leve sparsommelig under studietiden, og det er en viktig evne å ikke glemme når lønningen kommer på konto, sier Ylva Yngveson, som er økonomiekspert i Sverige.

Se på forbruket ditt i nettbanken

Det første du burde gjøre, er å se over hvor mye penger du bruker i løpet av måneden, og hvor mye av det går til både faste og variable kostnader. Mange av oss tror vi har stålkontroll over hvor mye penger vi bruker, når vi i realiteten drar kortere mye oftere enn vi tror – og gjerne på småbeløp, som kaffen du kjøper på vei til jobb eller litt smågodt når du er fysen.

Gå over de faste utgiftene dine

Vet du hvor mye du bruker i måneden på streamingtjenester? Trenger du både Netflix, Disney+ og HBO samtidig? Kostnader med lav månedlig avgifter går dessverre ofte i glemmeboka, så sjekk hvilke tjenester du betaler for, og hvor ofte du bruker de. Det blir fort en tusenlapp i året for en ubrukt streamingstjeneste. Sjekk også hvor mye mobilabonnementet ditt koster. Klarer du deg på mindre data? Er det et telefonselskap som kan tilby samme abonnement til en billigere sum? Det samme gjelder treningssenter.

Les også: Slik mestrer du overgangen fra studier til arbeidslivet

Opprett et budsjett

Neste steg er å opprette et budsjett der du deler inn postene i faste utgifter og variable utgifter. Faste utgifter er for eksempel husleie, internett og telefon, mens variable utgifter går mer på mat eller klær. I et budsjett setter du opp hvor mye du ønsker å bruke på enhver av postene, og gjennom måneden ser du hvor mye du egentlig har brukt, og om du har oversteget eller holdt deg til budsjettet. Her gir Nordea sine beste tips til hvordan du lager et budsjett. Trenger du hjelp til å komme i gang? Her kan du laste ned budsjettmaler som du enkelt kan fylle ut med dine tall.

Husk å spare litt hver måned

Det er vanskelig å si eksakt hvor stor prosentandel av lønnen din du burde spare hver måned – ulike mennesker har ulike omstendigheter og forpliktelser, men vi burde alltid prøve å spare noe, om det så bare er et par hundrelapper. – Ideen om at vi burde prøve å spare minst 10 prosent er en populær regel. Man kan si at når vi bruker penger, så gagner det noen andre, men når vi sparer, så gagner det oss selv, sier Yngveson.

Er du under 34 år og har lyst til å kjøpe bolig, kan du benytte deg av tjenesten Boligsparing for Ungdom (BSU). Der kan du spare inntil 27 500 kroner i året og trekke fra inntil 5500 kroner i året på skatten, med maks sparebeløp 300 000 kroner.

Yngveson foreslår også å spare i aksjer og fond for mer langsiktig sparing.

Ha en buffer tilgjengelig for nødsituasjoner

Vi vet at vi mest sannsynlig vil dra på ferie eller kjøpe julegaver, og planlegger dermed økonomien for det, men vi vet aldri når mobilen slutter å fungere og trengs å erstattes, eller når vaskemaskinen eller kjøleskapet streiker. Plutselig må du operere ut visdomstenner eller får en gigantisk strømregning. Uforutsette regninger er dyrt. Og har du ikke en bufferkonto tilgjengelig, er det enda dyrere. Her kan du lese flere tips til bufferkonto.

Vit hva du er verdt på arbeidsmarkedet

Mens eldre generasjoner har jobbet for samme selskap hele livet, ser arbeidsmarkedet helt annerledes ut i dag, og flere skifter jobb oftere enn før. Det er derfor veldig sannsynlig at du kommer til å ha flere ulike arbeidsgivere i løpet av din karriere. En av de viktigste tingene er derfor at man er sikker på sin egen verdi, og sørger for at de du jobber for både anerkjenner og drar nytte av den.

– Hver gang du bytter arbeidsgiver er det viktig at du vet og forstår alt om lønn, insentiver, pensjon, og så videre. Det er vanligvis innenfor dine økonomiske interesser å velge en arbeidsgiver med tariffavtale, og et arbeidsgiverbytte er ofte en måte å få en lønnsøkning på, sier Yngveson.

Hun minner likevel på at det er utfordrende å få en substansiell lønnsøkning når du har startet å jobbe hos en arbeidsgiver. Den lønnen du starter med vil nesten alltid være et referansepunkt for hva som kommer senere. Muligheten for å bytte jobb er også noe å ta i betraktning dersom man har planer om å kjøpe bolig.

– Det første du må tenke på er om dette er en trygg jobb og om du ønsker å bli værende på stedet. Historisk sett vil ikke boligprisene i urbane strøk gå ned, i hvert fall ikke med mye, men man vet aldri. Om du må flytte på en tid hvor markedet er lavt, er det ikke sikkert at du får tilbake det du har betalt for boligen. Det er en risiko som du må være oppmerksom på, forklarer Yngveson.